1945 - 1954

- etterkrigstid og 50-års jubileum

De 5 lange krigsår hadde vært en hard tid også for Laksevåg Musikkforening og mange ganger hadde det sett håpløst ut. Men vi kom da igjennom denne tiden, og det på en måte vi kan være stolte av. Noe som er meget gledelig, er samholdet som har vært i foreningen og ikke et eneste medlem har vist en uverdig nasjonal holdning.

4. september 1945 begynte øvelsene i den første sesong etter krigen, med Håkon Brekke som dirigent. Men allerede en måned senere, fikk vi det triste budskap at han måtte trekke seg tilbake på grunn av sviktende helbred. Dette kom overraskende på oss alle, fordi vi i år skulle gå inn for 50-års jubileet. Vi sto nå uten dirigent en tid fremover til 6. november, da Hr. Monrad Nyheim overtok taktstokken.

Fra første stund viste han seg som en meget verdifull leder som stilte store krav til medlemmenes musikalske ytelser. Han fikk et godt tak på foreningen og fikk den inn på et spor som siden skulle føre til de beste resultater. Hovedoppgaven i første omgang var 50-års jubileumskonserten som han løste med glans.

Konserten var berammet til 28. april, men først i begynnelsen av februar kom vi igang med det krevende program som besto av "Festpolinaise" av Joh. Svendsen, "Hjertesår" og " Våren" av Grieg, "Norsk Rapsodi nr. 3" av Joh. Svendsen, "Fakkeldans" av Meyerbeer, "Highland Patrol" av Amers, "Dichter und Bauer" av Suppé og andre. Både dirigent og medlemmer skal ha den fulle honnør for den glød som ble lagt for dagen. Se konsertprogrammet.

Endelig opprant den store dagen. Der hersket en viss spent og nervøs stemning blant medlemmene, men da brompillene som Einar Dale kom med var fortært, falt der straks mer ro over samtlige, enten det var pillene eller troen på disse som hjalp. Forøvrig lar vi dagspressen tale. Dagen, Bergens Tidende og Arbeidet,

Lørdag etter konserten var det fest. Den ble holdt i Håndverk- og Industriforeningenen ble i alle deler vellykket og stilfull. I anledning jubileet ble der for første gang utdelt hederstegn til noen av foreningens medlemmer. Bl. annet ble Hans Dale utnevnt til foreningens første æresmedlem for sitt arbeid for foreningen gjennom 45 år. Håkon Brekke som var blant de innbudte gjester fikk overrakt en vakker sølvpokal med inskripsjoner og foreningens merke for enestående arbeid og interesse som dirigent gjennom 12 år. Monrad Nyheim fikk overrakt en sølvpokal som erindring for sitt dyktige og energiske arbeid med 50-års jubileumskonserten.

I jubileumsåret hadde styret uoffisielt drøftet fornyelse og utvidelse av foreningens instrument besetning til internasjonal standard. At noe slikt var i emning ble så vidt røpet av Frank Hansen i talen under jubileumsfesten. På et medlemsmøte 27.desember ble der valgt en arbeidskomité som fikk i oppdrag å utarbeide økonomiske og praktiske planer for en hurtigløsning av spørsmålet. Det var imidlertid ikke lett å få kjøpe nye instrumenter i disse tider. Norske instrumenter fantes ikke og skulle en ty til utlandet, sto statens strenge valutabestemmelser i veien. Men etter hvert bedret forholdene seg, og med Landsforbundets hjelp, ble det satt i gang en instrumentfabrikk i Bergen. Arbeidskomiteen satte seg i kontakt med fabrikken så tidlig som mulig og fikk pristilbud. Arthur Dale tok seg av den økonomiske siden av saken og i første omgang fikk vi kr. 4.000,- av kommunen for de gamle instrumenter. Senere fikk han beveget formannskapet til å gi oss en 10 års garanti for et lån på inntil kr. 18.000,-. Det ble opptatt et lån i Bergens Kreditbank i 1949, og så ble instrumenter kjøpt inn. Messinginstrumentene kom for det meste fra den norske fabrikken, fløyter, klarinetter og saxofoner fra Frankrike, og 2 kornetter fra England. Alt i alt kostet det hele ca. kr. 26.000,- en meget stor sum som vi i årene har strevet med å betale. (Ved 60 års jubileet i 1955 var gjelden sunket til ca. kr. 3.500,-).

Det oppsatte mål er ennå ikke nådd - vi mangler 2 waldhorn, 1 basstrombone, 1 obo, 4 klarinetter og 2 pauker for at alt skal være komplett.
Laksevåg Musikkforenings damegruppe ble stiftet 17. april 1947.
 

H.M.L's 15. musikkstevne

14. og 15. juni 1947 sto atter Laksevåg Musikkforening som arragør av en gigantisk oppgave, H.M.L's 15. musikkstevne. For å sette en ekstra spiss påjubileumsstevnet var H.M.L. gått i samarbeid med Bergen Krets. Alle tilreisende lag ble møtt på forskjellige kaier og jernbanestasjonen av et Bergens-korps og marsjerte til Torgalmenningen under full musikk. Da de forskjellige avdelinger nærmet seg sentrum, var det som om hele sentrum kokte av musikk. Etter innmarsjen var et orkester på 1000 mann samlet og spilte en marsj og "Ja vi elsker".

Etterpå var det marsj rundt Solheimsviken til musikkfest på Laksevåg.

Allerede kl. 7 søndag morgen var det fremmøte for oppmarsj og fellesprøve, og kl. 11.30 begynte formiddagskonserten. Nytt for H.M.L's stevne var opptreden av hele kretslag mot tidligere enkeltlag. Ettermiddagskonserten kl. 16.30 ble en sur og våt opplevelse, men trass i været var der en masse tilhørere. Det økonomiske utbytte var temmelig magert, og sto på ingen måte i forhold til det gigantiske arbeid medlemmene hadde lagt ned.

Monrad Nyheim var foreningens utmerkede musikalske leder til høsten 1947, da han måtte reise bort på grunn av helbredshensyn.

På generalforsamlingen høsten 1947 ble det besluttet at foreningen skulle ha nye uniformer, og allerede 1. mai 1948 ble disse tatt i bruk. På vår marsj gjennom byens gater hørte vi mange bemerkninger, bl.a. to madammer som sier: "Dokker har klesmerker på Laksevåg, " (det var fremdeles klesrasjonering) -- øyensynlig stor misunnelse.

I anledning landsstevnet i Bergen 1948, ble der arrangert musikalsk gjettekonkurranse på en folkefest i Nygårdsparken. Der var lag fra 5 landsdeler. Hvert lag besto av 3 mann, og på Vestlandets lag var der 2 fra Laksevåg Musikkforening, nemlig Frank Hansen og Arthur Dale. Vestlandets lag vant overlegent!

1. juli fylte vårt æresmedlem Hans Dale 75 år. Foreningen hadde for anledningen innøvet noen gamle marsjer. Trompeten Vorau, Den Norske løve og Veteranen. Disse gjorde stor lykke.

Julen 1948 arrangerte foreningen "Julenissens amatørkonkurranse for barn" i Forum kino. Det ble en strålende suksess. Jubelen ville ingen ende ta da guttene i fullt julenisseutstyr kom marsjerende gjennom salen spillende på Disneys "De syv dverge". Dessverre var lokalet alt for lite. Der stod lange køer av skuffede barn som ikke fikk komme inn. Suksessen var så stor at vi på stedet ble engasjert til opptreden 2, juledag ved samtlige barneforestillinger i kinoene.

Foreningen som i et par år hadde arbeidet med planer om en turné, reiste den 17. juni 1950 fra Bergen med "MS Sognefjord" til Vadheim. Der var lagt ned en masse forhåndsarbeid, og av de forskjellige alternativer ble valgt tur til Trondheim, hvor vi også var invitert som gjestekorps av ØstbyensMusikkforening til deres fylkesstevne. Turen gikk videre til Førde, hvor vi hadde vår første konsert samme aften. Vi ble i Førde helgen over og reiste videre med buss om mandagen til Stryn. Der holdt vi også konsert i ungdomshuset. Konserter ble videre også holdt på Vedblundsnes, Åndalsnes og Dombås. Konsertene gikk meget godt alle steder.Fra Stryn gikk turen opp den mektige Hjelledalen til Videseter over Grotli til det naturskjønne Geiranger. Der overnattet vi på Hotell Bellevue som ligger i 300 m. høyde o.h. Like bortenfor lå det berømte Flydalsjuvet, hvor fotoapparatene ble flittig benyttet. Det var en strålende sommernatt i praktfulle omgivelser, og de fleste guttene gikk og ruslet langs veier og stier til langt på natt. Neste morgen hadde vi en strålende tur ut Geirangerfjorden til Valldal. Derfra videre med buss over Trollstien til Åndalsnes. Turen fra Trollsteg-restauranten ned Isterdalen var aldeles fantastisk, vill og naturskjønn. St.Hansaften var vi på Dombås, og om natten reiste vi videre med tog til Trondheim. Der ble vi møtt på stasjonen kl. 7 om morgenen med feiende marsjer. Innkvarteringen her var blandet kost. De fleste var heldige, men dirigenten Nyheim, styre og reisekomité ble henvist til et skummelt sted med det flotte navn "Hotell Regina". Oppholdet her ble den reneste "Reginaouverture". Interiøret besto av divaner og stoler som knakk sammen som pinneved når noen var så uheldig å sette seg på dem. Dirigenten kom tilfeldigvis borti vaskeservanten på sitt rom. "Pang" sa det, og den falt ifra hverandre i sine enkelte bestanddeler. Dekorasjonene i "suiten" var for øvrig pornografiske skriverier på forskjellig språk, og tyggegummiklumper på vegger og tak.

Om ettermiddagen var det oppmarsj til torget, hvor stevnet ble åpnet. Etterpå var Østbyen Musikkforening ved 80-års jubileumsfesten i Folkets Hus. Vår forening overrakte jubilanten en nydelig forarbeidet tamburstav i anledningen.

Ved konserten om søndagen spilte vi "Fransk lystspilloverture" av Kéler Bela, og ifølge kritikken slapp vi hederlig fra det.

Om aftenen var det avslutningsball i Folkets Hus, hvor alle var i den rette feststemning, - en flott avslutning på en helt igjennom strålende utreise fra først til sist.

I forbindelse med anskaffelse av nye instrumenter oppsto også tanken om å gjennopprette Holen Skoles Guttemusikkorps.

Etter en masse skriverier til herredstyret ble det endelig bestemt at kommunen kjøpte våre gamle instrumenter for kr. 4.000,- mot at vi foretok førstehåndsopplæring av guttene, gutter fra alle skoler i Laksevåg. Navnet skulle være Laksevåg Skolemusikkorps. Høsten 1952 startet skolekorpset med 22 gutter. Opplæringen ble foretatt av noen av foreningens medlemmer, men i første rekke må nevnes Sigurd Dale som dirigent. Etter prestasjonene og dømme var guttene kommet meget langt. For å hjelpe guttene økonomisk, tok musikkforeningen initiativ til opprettelse av Laksevåg skolemusikkorps' forelderforening.