|
|
1971 - 1979
Flere av de eldre avgåtte medlemmene har stadig vist interesse for å
opprette et gubbelag. Spørsmålet ble for alvor tatt opp, og etter en del
"sondering i terrenget" ble nå LMF's Gubbelag stiftet ved en uformell
sammenkomst på Damsgård skole den 10. mars 1971. 14 "Gubber" var
tilstede, og et arbeidsutvalg bestående av Rudolf Løland, Leif Sivertsen
og Anton Brakstad ble i første omgang gjort ansvarlige for lagets drift.
Da foreningen startet opp igjen høsten 71, var det etter en
jubileumssesong. Dette skulle sesongen også bære preg av. Der ble et
stort frafall og dårlig fremmøte til tider, men spilleoppdragene om
høsten ble bra løst. Foreningen spilte bl.a. ved middagen Laksevåg
Kommune holdt for sine ansatte før sammenslutningen med Bergen.
Vårsesongen 72 var også svak, med lavt musikalsk nivå. Det var heller
laber stemning i foreningen, og flere forsøk på å arrangere
sammenkomster falt i fisk. Men foreningen var likevel i stand til å
spille både 17. mai og på stevne.. Dessuten var dette første året det
ble avholdt de årlige 2 parkkonserter i Byparken, som skulle være
korpsenes "kvittering" for det kommunale tilskudd. Arbeidsmessig var det
et godt år for styret. Bare synd at medlemmene viste så liten interesse
for styrets tiltak.
Bjørn Berg fikk årets hederstegn. Han hadde vært en av LMF's mest
trofaste medlemmer gjennom en årrekke. Dessverre måtte han takke av, da
han flyttet fra byen.
Aage
Nesbø gjorde et meget godt arbeid i Laksevåg Musikkforening til tross
for sin unge alder. Dessverre mistet vi Nesbø, da han flyttet til
Stavanger. Som ny dirigent ble den unge komponisten Magnar Aam ansatt
høsten -72. Dette skulle vise seg å være et heldig valg, og på tross av
svakt medlemstall, steg den musikalske kvaliteten betraktelig under
Aam's dyktige ledelse. Ellers bar sesongen preg av arbeid med å
rekruttere medlemmer. For første gang skulle LMF avholde kirkekonsert i
Nygård kirke. Her ble fremført "Panis Angelicus" av Cesar Frank og
"Spiritual Rhapsody" av Paul Yoder. Den musikalske kvaliteten var god,
og spesielt siste nummeret ble godt mottatt.
På julematineen i desember 1971 ble Arthur Dale hedret av formannen for
sin innsats i LMF gjennom 50 år.
Vårsesongen var også musikalsk god, men med lavt medlemstall. Helge
Haukås vikarierte for Aam som foreningens dirigent på slutten av
sesongen. Da Aam nå sluttet, ble Helge Haukås ansatt.
Medlemstallet hadde falt ytterligere. Tross flere tiltak hadde det
bunnivå ved juletider. Stemningen var pesimistisk, og det ble for alvor
snakket om å nedlegge foreningen. På kirkekonserten vikarierte Aam som
dirigent. På julematineen var innstillingen nærmest galgenhumoristisk på
forhånd. Men samtlige spilte "for livet", og man høstet trampeklapp da
LMF med 9 mann fremførte "Work song" og "Amparia Roca". Etterpå ble
skolemusikantene oppfordret til å begynne i LMF. Sigurd Dale ble så
overrakt gave fra LMF for 50-års virke i foreningen.
Denne opptreden skulle få positive følger. Et rekrutteringsmøte i januar
skapte nye forhold. Ganske snart kunne man telle over 20 medlemmer på
øvelsen. Da Haukås var vekkreist, vikarierte Norman Jansen de første
månedene. Forøvrig viste sesongen at det falt positivt ut å ha felles
dirigent med Damsgård Skoles Musikkorps, som øvet i samme lokalet. De
fleste nye medlemmer kommer derfra. Men deres forpliktelser i
skolekorpset gjorde at LMF dette året måtte avstå fra 17.mai spilling,
og av samme grunn måtte sløyfe oppmarsjen på Laksevåg-stevnet, hvor
foreningen deltok på konserten med "Fiddler on the roof".
Årets hederstegn ble ikke utdelt dette året.
Denne sesongen ble det endelige vendepunkt for LMF. Det viste seg at de
nye medlemmene fortsatte å møte trofaste på øvelsene og var interessert
i foreningen. Etter ganske kort tid var det skapt et virkelig miljø i
foreningen. LMF fikk høre at det gamle apoteket på Laksevåg nå ble leiet
ut som selskapslokale, og dette ga ypperlige muligheter til sosiale
sammenkomster for å fremme miljøet. Allerede etter en måned etter
sommeren kunne det avholdes den første av tre medlemsfester i sesongen.
LMF bestod nå av 25 medlemmer, hvorav 11 jenter. Dette var absolutt med
på å skape et trivelig miljø.
På julematineen 1973 spilte LMF "Colonel Bogey on parade". Utpå nyåret
arrangerte man en flaskeinnsamling, som ble en økonomisk suksess i
snøværet. Neste spilleoppdrag var ved konkurransen for skolekorps i
aulaen. Her fremførte LMF "The wedding of the rose", "Shake rattle and
roll" og "Man in the moon". Kvalitetsmessig var vel ikke fremførelsen av
de beste, men det lovet i hvert fall godt for fremtiden. Denne våren kom
også det første nummer av "Evterpe", LMF's eget medlemsblad, oppkalt
etter den greske muse for musikk.
Ellers var det godt fremmøte på øvelsene. Da de gamle uniformene nå var
moden for utskiftning, ble det innkjøpt en del lett brukte uniformer av
god kvalitet. Dette fordi økonomien ikke tillot kjøp av nye. 17. mai
dette året kunne LMF delta både i morgenprosesjon og hovedprosesjon, med
frokost på "Ulriken Kafe" i pausen. Dette var meget populært. Ikke minst
ble en spontankonsert i spisesalen godt mottatt. For å hjelpe på
økonomien ble det uken etter 17.mai arrangert et gatelotteri med
samtidig spilling, noe folk satte pris på. Sesongens høydepunkt ble
kanskje feiringen av H.M.L's 50-års jubileum med stevne på Manger. Så
mye spilling ble det ikke på dette storstevne, men LMF hadde da sine
egne "private konserter" både ute og inne, dessuten betydde turen en
ytterligere forsterkning av miljøet. Ja, flere av "de eldre" medlemmene
kom med ytringer om at de ikke kjente seg igjen i LMF. Da Damsgård
Skoles Musikkorps var vekkreist, dirigenten likeså, stilte LMF noe
amputert opp på Laksevåg-stevnet. På grunn av omstendighetene underholdt
foreningen i pausen med tyrolermusikk. En artig episode i og for seg.
Parkkonsertene viste at den musikalske kvalitet begynte å bli god.
Årets hederstegn ble tildelt Petter Hansen, som nå skulle få et "hvile
år" ute av styre.
Høsten 1975 startet med en hyttetur til Eikedalen. Denne fikk et sterkt
preg av en "treningsleir", da det ble spilt stort sett både natt og dag.
Dette dannet opptakten til en ny jubileumssesong. Om høsten ble det
avholdt en medlemsutlodning som skaffet penger til en slunken kasse.
Medlemmene gjorde her en god innsats. Foreningens julebord uken etter
falt sammen med HML's 50-års bankett, hvor LMF var representert ved
Arthur og Sigurd Dale.

I julematineen dette året deltok LMF med "Jesus Christ Superstar" av
Andrew Loyd Webber. Etter fremførelsen høstet man mange lovord, så man
kan vel kalle det en musikalsk suksess, noe LMF ikke hadde hatt på en
stund.
Etter jul økte bemanningen med ytterligere 6 - 7, og derved var
medlemstallet igjen over 30, noe som igjen bidro til å øke optimismen. I
løpet av denne julen hadde LMF flere oppdrag, bl.a. juletrefester og
kirkekonsert.
Våren bar preg av at en ny jubileumskonsert sto for døren. Samarbeidet
med Damsgård Skoles Musikkorps gjorde at de to korpsene, DSM og LMF ble
enige om å avholde felles jubileumskonsert. DSM ville avholde sin 15-års
jubileumskonsert og LMF vill avholde sin 80. Dato ble satt til 4. april
1976, og stedet bestemt til Aulaen på Laksevåg gymnas. LMF bestod nå av
44 musikkanter og utviklingen mot et "Symphonic Band" var nå et klart
mål å arbeide mot.
Jubileumskonserten gav et klart bilde av foreningens musikalske nivå.
Tilstede var foreningens gamle dirigent, og hans konklusjon var: "En
meget vellykket og givende konsert, når en tar i betraktning at
foreningen tross sine 80 år er "ny". Konserten gav løfte om gode tider
for LMF.
Tradisjonen tro avholdt LMF også en jubileumsbankett dette året. 15. mai
benket medlemmene seg til fest. Til denne var også innbudt gjester. Av
de selvsakte deltok Monrad Nyheim med frue, Helge Haukås med frue,
representanter fra HML og Anton Brakstad samt Oskar Dale.
På denne banketten ble LMF's æresmedlem nr. 3 og 4 utnevnt; Arthur og
Sigurd Dale. I god tradisjon ble de begge overrakt hver sin plakett med
medlemsmerke og inskripsjon. Ærestegn for 10 års medlemskap ble overrakt
Arne Frank Knutsen og Petter Hansen.
13. juni stod LMF som arrangør for NMK av HML's kretsstevne. Til dette
stevnet deltok over 800 musikkanter. Stevnet ble gjennomført på en god
måte, takket være godt forarbeide. Ikke minst takket være
mødreforeningen ved DSM som frivillig stilte opp for å hjelpe til med
kafédriften denne dagen. Stevnet ble gjennomført på 4 timer, og som
konfrasierer ble benyttet Per Arne Netland, fra LMF og Arne Zweidorff
fra kretsen.
Årsmøte
14. september ble avholdt med 40 medlemmer tilstede. Det er mange år
siden LMF kunne avholde et årsmøte med like mange fremmøtte. En hovedsak
på dette årsmøter var uniformer. Kostnadene ved dette var medlemmene
klar over, men de uniformene man hadde gått til anskaffelse av sist
hadde nå utspilt sin rolle, nye uniformer ble prioritert. Den musikalske
utviklingen som hadde vært om våren gjorde at oppstarten gikk noe
lettere enn vanlig. Medlemsutviklingen var stabil, men ikke økende.
Foreningen deltok som vanlig ved julematineen, samt at man igjen avholdt
kirkekonsert. Juletrefestene innbrakte kr. 500,- i en ellers så slunken
kasse, i tillegg til LMF's "juleshow", som innbrakte kr. 4.800,-.
Vårsesongen 1977 bar preg av nytenkning økonomisk. St. Hansarrangementet
på Laksevåg var i år overtatt av nye arrangører, LMF og Laksevåg
Mannskor. Dette innebar at styret's medlemmer hadde fått en del nye
oppgaver. I tillegg ble Reidar Vindenes trukket inn i arrangementet. Om
våren deltok foreningen i HML's musikkonkurranse, 13. februar. I tillegg
til pliktnummeret spilte LMF "The blue and the gray", en samling
melodier fra den amerikanske borgerkrig. Resultatet var en 3. ærespris i
2. divisjon, plassering nr. 2.
Alle gjorde sitt beste for at det skulle bli best mulig resultat, og man
kan si seg fornøyd med resultatet. Da bemanningen i foreningen nå krevde
utvidelse av instrumentparken, ble det bestemt å gå til anskaffelse av
fagott, obo og bassklarinett. 3 av medlemmene påtok seg å gjennomgå på
disse nye og ukjente instrumentene, og allerede om høsten var de oppsatt
i den faste bemanningen.
LMF deltok ellers i 17.mai og Laksevåg-stevnet, samt noe
buekorpsspilling. St.Hansarrangementet tok mesteparten av medlemmenes
tid fra 17.mai til St.Hans. LMF overtok etter DSM som medarrangør, og
medlemmene måtte lære seg både å klatre tønnebålet opp, sikre
stabilitet, bygge salgsboder og scene, lage porter, trykke program,
bestemme innkjøp og bestille artister. Da arrangementet endelig var
over, mente enkelte at 12-15 000 personer hadde vært innom
arrangementet, som ga et betydelig økonomisk resultat for arrangørene.
Høsten 1977 gav inntrykk av at utviklingen i foreningen fortsatte. Det
ble arbeidet med å få i stand besøk av et engelsk "Schoolband" sommeren
1978, med tanke på gjenvisitt sommeren 1979 for LMF i England.
Kontaktperson for dette var Helge Haukås og hans engelske venn og
musiker/dirigent Dennis Whilby.
De eldste medlemmene i LMF fant nå tiden inne til å la seg "pensjonere".
Brødrene Arthur og Sigurd Dale meddelte at LMF's medlemssituasjon gjorde
at de nå mente seg overflødige. Foreningen hadde nå for første gang over
50 medlemmer, og skulle de slutte noen gang, var tidspunktet nå det
rette. Arthur og Sigurd har begge lang fartstid, Arthur med den lengste,
55 år. Nå mente de begge det var nok. At Arthur ikke kunne frigjøre seg
helt fra musikken, viser det faktum at han fortsatt spilte baryton i
Bergen Brannorkester. Nå når begge brødrene Dale ble pensjonister, var
det med vemod en kunne konstatere at LMF for første gang siden
oppstarten i 1895 var uten medlemmer fra familien Dale. Dette ble også
bemerket i en takketale til de to trofaste sliterne.
Arbeidet med å forberede et nytt St.Hansarrangement og besøk fra England
tok mye av konsentrasjonen fra styret denne høsten. På julematineen i
Aulaen på Laksevåg Gymnas var som vanlig LMF med. I tillegg spilte
foreningens medlemmer ved 5 juletrefester.
LMF's formann gjennom noen år, Knut Jarl Jøsok, var ferdige med sine
studier og skule tiltre som turnuskandidat ved Odda Sykehus. Dette
skulle innebære at kontakt med det musikalske miljø i Odda ble
opprettet. Jøsok klarte ikke å holde seg utenfor musikkmiljøet og meldte
seg som medlem i Odda Musikklag. Dette resulterte i at LMF helgen 15. -
16. april ble invitert til Odda for konsert og festligheter. Med dette
hadde foreningen også musikalske mål for vårsesongen utenom 17.mai og
Laksevågsstevnet. Spilling for buekorpset Fjeldets Bataljon på
buekorpsets stiftelsesdag 22. mai i tillegg til turdagen 30. april ble
som vanlig utført på tradisjonelt vis med marsjering i Bergen sentrum.
På grunn av besøket fra det engelske skolekorpset "Whitwood College
Concert Band" i august, fortsatte øvelsene utover sommeren etter at
arrangementet med St.Hans var ferdig. Oppsetting av overnattingslister -
alle skulle overnatte privat - felles bespisning og konsertarrangementer
krevde jobb hele sommeren gjennom. Ikke alt var helt klart før besøket
var et faktum. I forbindelse med besøket ble det avholdt diverse
konserter. En av disse ble en noe "uhøytidlig" øvelse/konsert som ble
gjennomført på scenen i Grieghallen. Denne var ikke tillyst som konsert,
men et sammensatt korps av LMF og Whitwood College Concert Band spilte
mens turister spaserte rundt på omvisning. Besøket fra England var på de
aller fleste måter vellykket og godt gjennomført, igjen takket være god
planlegging og velvilje blant foreningens medlemmer.
Sesongen 1978/79 startet opp igjen 20. august, og det ble ganske snart
klart at det høye krav til aktivitet forrige sesong hadde tært på
medlemmene. Stemningen var ikke av det beste, og prøvene virket som et
ork for enkelte. Ingen fremgang og mye terping ble resultatet. Dette kom
klart frem da LMF fikk gjenbesøk av Odda Musikklag og Årstad Musikkorps.
Konserten 11. november i Laksevåg Gymnas' aula viste klare tegn til
stagnasjon. Igjen deltok LMF ved den årlige julematineen samt at
foreningen deltok på kirkekonsert i Nygård kirke.
Vårsesongen -79 fikk flere hovedmål for foreningens medlemmer. For mange
ble opptakene til Janitsjarhalvtimen i NRK, innspilt i Aulaen torsdag
26. april en ny opplevelse. Med lånt fløytist og noen klarinetter fra
Årstad Musikkorps gikk det over all forventning. Etter spilling for
buekorpsene, 1 og 17. mai, parkkonsert 23. mai var det igjen bålbygging
og St.Hansarrangement, før de av musikantene som ikke skulle være med
til England tok ferie. For Englands-farerne ble det øvelser helt frem
til avreisedagen. Turen til England ble med båt, avreise fra Bergen. I
England var det avtalt privat innlosjering. Whitwood College ligger i
West Yorkshire og skolen ble utgangspunktet for alle reisene rundt i
England. Vi besøkte Blackpool på vestkysten, Bridlington på østkysten og
York City. I Bridlington ble det arrangert konsert i "The Floral Hall".
I York City ble konserten avholdt i "Bretton Hall". I tillegg ble det
avholdt friluftkonsert ved et gammelt herskapssete, en slottslignende
bygning. Foruten øvelser, en masse bussreiser og omvisninger, var det
også tid til shopping og selskapelig samvær. Turen gav deltakerne
utbytte både sosialt så vel som musikalsk.
Årets hederstegn ble tildelt Renid Klingenberg.
Resten av sesongen -79 skulle vise seg at den slitasjen foreningens
medlemmer hadde gitt uttrykk for på vårparten, slo til for fullt på
høsten. Dårlig fremmøte, medlemmer som slutter, nedgang musikalsk,
gjorde at både dirigent og mange medlemmer gikk lei. Konsertdeltagelsen
var som følge av labert musikalsk nivå også vært dårlig, LMF arrangerte
julematineen denne julen, i tillegg til kirkekonsert og tre juletrefest
spillinger.Det syntes som om dette var det maksimale av hva som kunne
forventes. Igjen var foreningen kommet inn i en ond sirkel. Dette hadde
jo vært situasjonen 8 år tidligere, men man klarte den gang å komme
tilbake.
|
|